mandag 6. desember 2010

Hope floats

Ultralyd på gyn.pol. igjen i dag.
Regnet ikke med å se noe utvikling, og var egentlig ganske klar for å se slutten av dette svangerskapet. Ventet i en hel evighet før jeg fikk komme inn til en hyggelig kvinnelig gyn. som virket som hun forsto situasjonen vår litt bedre enn han jeg var hos forrig uke. Snakket litt, så var det opp i stolen.
Skjermen var vendt fra meg først, og jeg var veldig glad for at jeg skulle slippe å se.
Det første hun sa var at det så da ut som om det hadde utviklet seg siden sist, og så snudde hun skjermen mot meg. Hun slet litt med å få riktig bilde på skjermen, måtte trykke meg på magen for å få fostersekken med innhold i riktig posisjon. Helt øverst lå en liten klump og pulserte. Jeg slet fælt med å se det og tittet til og med på feil plass, men fikk det med meg etterhvert jeg også. Så det har altså utviklet seg, og der er liv.

Men så var det størrelsen da. Hun målte den til 2,6 mm, men prøvde kun en gang og det virket som om hun kun gjorde det fordi jeg spurte. Jeg syntes nemlig den burde ha vært mye større ut fra mine 7+1 uker. Hun mente at befruktningen kunne ha skjedd senere enn jeg tror, og at egget kan ha brukt lang tid på å feste seg, og mente jeg var i uke 6 og at det derfor så ut som en normal graviditet. Nå var Tredjegull 6 mm i uke 6 da, og den vi mistet i mars 2 mm på samme tid. Så jeg vet ikke jeg..

Jeg tok hCG-prøve, og skal tilbake for ny prøve og UL om en uke. Så får vi se.
Jeg er forsåvidt glad for at det ser ut til å utvikle seg, og at det tilsynelatende virker som en normal utvikling i og med han i forrige uke mente jeg var i uke 5, og at det altså tilsvarte uke 6 i dag. Dessuten virker det som om utstyret de har på sykehuset er av en mye dårligere kvalitet enn det min private gyn. har, noe som også kanskje kan spille inn. Har aldri slitt med å se noe hos ham. Her synes jeg kvaliteten er så dårlig at jeg ikke gidder å be om å få med bilde engang.

MEN, jeg tar denne utviklingen med en klype salt. Jeg er ikke spesielt beroliget, og føler fortsatt på meg at dette ikke er en normal graviditet. Men man kan jo håpe bittelitt mens man venter på den videre utviklingen.

1 kommentar: