Flying home for Christmas..

..med gode nyheter i bagasjen. Eller heller i magen!
Nervøs som vanlig foran UL i dag. Nok en gang en ny gyn., en utenlandsk en som jeg ikke forsto så godt. Begynte bra da vi satte oss ned og hun spurte om det bare var å sende inn papirene for svangerskapsavbrudd eller noe sånt. Svangerskapsabrudd??? Heldigvis hadde hun tatt med seg feil papirer, og jeg sender en liten sympatitanke til dem det gjaldt. Hun var rimelig flau etterpå!

Opp i stolen, og vårt lille håp/mirakel dukket opp. Hun målte den først til 15,8 mm, og katastrofetankene mine kom umiddelbart. Det var ikke mye til vekst på en uke. Hun tok et bilde for oss, og forandret så litt på stillingen til staven for å ta nytt mål. Denne gangen ble det 17,9 mm, noe som tilsvarte uke 8+2 og akkurat en ukes vekst. Det kan jeg leve med, selv om jeg ikke klarer helt å la vær å bekymre meg. Mannen mente hun målte en gang til og fikk litt over 18 mm, jeg husker det ikke. Hun sa selv at utstyret  var dårlig og at det var vanskelig å se skikkelig, og det har vi jammen oppdaget selv. Jeg har vært på en del ultralyder nå, og føler at jeg har litt peiling, men på gyn.pol. ser jeg nesten ingenting. For meg ser det rett og slett ut som en deformert klump (sorry lille venn), men hun mente hun så både armer og ben. Og hjertet slo som det skulle. Hun konkluderte i alle fall med at alt så fint ut, og at jeg skulle slappe av i jula. Så da prøver jeg på det. Hun foreslo en UL etter uke 12, men den tar jeg ikke der! Ringer min private gyn. etterpå og prøver å få en time hos ham når vi kommer hjem fra juleferie.

Nå skal det siste gjøres klart her før ungene og jeg flyr hjem til familien min i ettermiddag.
Nå håper jeg alle får en riktig god jul, og at 2011 er året da alle drømmer blir oppfylt!

Håper inderlig at vi får treffe denne lille klumpen i juli 2011!