Tiden går

Etter en litt "slow start" synes jeg dette svangerskapet begynner å gå litt for fort. Er allerede halvveis i uke 10, og de magiske 12 er ikke langt unna. Får mer og mer troen på at det skal gå bra denne gangen. Senest i går fikk jeg bekreftet at det var liv i magen min da jeg testet ut Babywatcheren igjen. Tydelige, sterke hjerteslag fra den lille spiren! ♥

Tror knapt det finnes noen herligere lyd i verden. Tenk at det er et levende lite vesen i magen min. Bare noen cm stort, men med bankende hjerte og en kropp som spreller og svømmer. Og det uten at jeg kan kjenne det! Åh, som jeg gleder meg til å kjenne de først små bevegelsene. Husker nesten ikke hvordan det var lenger.

Torsdag skal jeg på første svangerskapskontroll. Da er jeg virkelig gravid! Gleder meg til og med til å få helsekort igjen. Små gleder..

Formen er litt opp og ned. Forrige uke hadde jeg noen fine dager med lite kvalme (og dermed bekymring for MA). De siste dagene har kvalmen kommet tilbake med full kraft, og verre enn før. I natt fikk jeg knapt sove fordi jeg var så kvalm, og måtte ligge med Sea Bands på hele natten. I morges brakk jeg meg da jeg laget frokost til ungene. Kjøkkenet er en plass som frister lite - omtrent som mat generelt. Men jeg tar gjerne kvalme jeg altså, den er betryggende på en måte.

Ellers så har jeg en sterkere og sterkere følelse av at det er en liten gutt som skjuler seg i magen min. Vet ikke hvorfor. Jeg har også en sterk følelse av at den spiren vi mistet var en jente. Merkelige greier. Akkurat det får vi aldri svar på, men denne gangen vil det nok vise seg etterhvert. Men forhåpentligvis ikke før i desember/januar. Denne gangen vil vi ikke vite kjønn på forhånd. Vi valgte det samme med førstemann. Med snuppa fant vi delvis ut på ordinær UL, og fikk det bekreftet på 3D-UL senere. Egentlig veldig praktisk, siden vi da kunne ordne med litt jenteklær og sånt før hun kom. Nå har vi det vi trenger både til gutt og til jente, så da velger vi igjen å bli overrasket til fødselen. Blir spennende!

Nå gleder jeg meg til ny UL om 2 uker. Etter den kan jeg senke skuldrene og for alvor begynne å slippe nyheten. Begynner å bli litt lei av å skjule både mage og form. Har vært flott vær her i det siste, og da måtte jo bikinien frem. Siden vi bor i en ganske sosial gate, var det bare å holde inn magen hver gang en nabo dukket opp. Lørdag kveld satt vi ute sammen med naboene, og nabokona så rart på meg og måtte for sikkerhets skyld spørre to ganger da jeg takket nei til vin. Hihi.

Tilbake til UL, så håper jeg han da kan sjekke nakkefold og sånne ting. Nå som jeg føler at svangerskapet går bra, så er min nye skrekk at noe er galt med barnet. Håper virkelig jeg kan slippe det meste av sånne tanker om et par uker!