Eventyret er over

Jeg trodde ikke at jeg skulle måtte skrive dette, men sånn er det..
Dagens legetime for å måle blodtrykk utviklet seg til et mareritt. Legen fant ikke hjertelyd, og ikke noen aktivitet på et dårlig ultralydapparat. En time til privat UL bekreftet at eventyret om tredjegull er over. Vårt elskede, lille nurk døde i uke 13. Rett etter at vi fikk se at alt så bra ut i uke 12.

Trodde ikke jeg skulle oppleve dette nå, men har alikevel hatt en snikende følelse om at noe har vært galt de siste 3 ukene. De bevegelsene jeg har trodd jeg har kjent har bare vært innbilning. Alt de siste ukene har vært det. I 3 uker har jeg tydeligvis lurt meg selv til å tro at vi skulle få en baby i desember/januar. Jeg har drømt, planlagt og gledet meg. Brått er det over. Nok en gang tilbake til start. I morgen skal jeg inn på sykehuset, hva som skjer der aner jeg ikke.

Legen sa at vi måtte prøve igjen, at vi nok ville få alle de barna vi ønsket oss (akkurat som gyn. sa sist). Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal orke å begynne på nytt igjen. Nå har jeg mistet to ganger på rappen siden mars. Jeg har vært gravid nesten konstant siden februar uten å få noe igjen for det. Denne gangen trodde jeg det skulle gå bra. To ganger på rad - hvordan kan jeg vite at det ikke vil skje igjen og igjen? Hvordan skal jeg samle nok mot til å ta den sjansen?