This is home

For en uke siden gikk jeg ut av flyet og pustet inn Sunnmørslufta for første gang siden november. Å lykke, 10 deilige og avslappende dager i hjembyen lå foran oss. Dagene går fort - alt for fort, og nå står bare helga igjen før turen går tilbake til Østlandet på mandag. Kloen sitter om hjertet, hele kroppen min skriker at den vil bli igjen her. Bli her hos dem jeg har kjent hele livet. Dem som kjenner meg bedre enn noen andre. Bli her i byen min. Byen hvor jeg kjenner alle gater. Hvor det ligger minner overalt. Her hvor jeg kan slappe totalt av og bare være meg selv. Her hvor jeg hører til!

Jeg husker hvordan jeg lengtet ut da jeg var yngre. Denne byen var ikke nok for meg. Nå er alt snudd på hodet. Jeg kom meg bort, men nå lengter jeg hjem. Jeg skulle ønske barna mine vokste opp her. Jeg ser på ungdommen i bygatene som kanskje tenker som jeg gjorde selv den gangen. Jeg ser meg selv i dem. Jeg ante ikke hvor heldig jeg var som bodde her, som hørte til her. Jeg bor kanskje ikke her lenger, men det er fortsatt her jeg hører til. Kanskje er jeg så heldig at jeg en dag kan bo her igjen, men akkurat nå er ikke livet sånn. Men byen min er en stor del av meg. Den er med meg overalt.
Vakre, vakre byen min! ♥