mandag 9. mai 2011

6 uker

Skjer ikke så mye når det gjelder svangerskap om dagen, men dagene går i alle fall og i dag runder jeg "hele" 6 uker. Kan altså tillate meg 6 sorgfrie uker til før jeg regner med at bekymringene kommer snikende..

Feiret dagen med litt testing igjen. Ser endelig enden på testelageret mitt nå, bare 2 BT og en QR igjen, så skal jeg forhåpentligvis aldri røre en graviditetstest igjen. Ut fra testene jeg har tatt så ligger det foreløpig bra an i magen min. I dag tok jeg endelig mot til meg og prøvde den digitale også, og den endte heldigvis på 3+. Da jeg hadde SA i uke 7 kom den aldri høyere enn 2-3 uker, så 3+ er et deilig syn.









CB ble knall positiv før teststreken kom til syne. Det er jo alltid morsomt!









Jeg har også følt meg mye mer gravid de siste dagene. Kvalmen er sterkere og mer tilstedeværende, puppene er ømmere, jeg er om mulig enda mer trøtt og sliten og hormonene..ja...la oss bare si at det ikke er lett å være mannen om dagen.. Så, so far so good!

I kveld er jeg som jeg alltid er kvelden før bursdagen til ungene, fryktelig sentimental. Tenk at det allerede har gått 4 år siden jeg satt og ventet på at fødselen til snuppa skulle sette igang. Jeg hadde hatt mye murringer, kynnere og en tegningsblødning i løpet av dagen, så jeg visste det ikke var langt unna. Og på natten braket det løs, vi raste avgårde til sykehuset og styrtfødselen var et faktum kl. 04:24. En drømmefødsel og en drømmerbarseltid som jeg gjerne tar en repeat på om jeg bare får!

Bursdagsfeiring sammen med familien hadde vi i helgen, i dag feiret hun i parken og i kveld var det vanskelig å sove siden hun er så spent på hva hun får av oss i morgen. Barnebursdag får vi ta mot slutten av måneden - greit å virkelig dra ut feiringen. Torsdag reiser vi nemlig vestover til familien min. Gleder meg til en uke sammen med familie og venner der - og ikke minst til å vise min vakre barndoms by til svigers som kommer etter på fredag og blir til over 17. mai. Dette skulle være min siste tur opp dit før fødselen i juli, men sånn ble det jo ikke. Men jeg gleder meg over å kunne reise oppover med en liten, hemmelig spire i magen og håper vi kan ta h*n med oppover utenfor magen til neste år!♥

1 kommentar:

  1. heier på deg nå og håper lille spire holder seg i magehuset i mange mange måneder!
    Klem

    SvarSlett